Generelt om tegninger og linjer
En teknisk tegning av en del eller en sammensetning av deler skal være beskrivende på en minimert måte. Dvs. prøv å unngå redundans der det ikke er nødvendig. Dersom delen er av en slik kompleksitet at den må tegnes fra flere sider for å beskrive formen, skal projeksjon benyttes. Delen kan også skaleres, og det må merkes hvilken skala delen er tegnet i. Linjer og kanter på delen som ligger bak eller inne delen som ikke vises fra den vinkelen som delen er tegnet fra kan tegnes inn med stiplede linjer. Dersom det er behov for å beskrive en detalj som kommer dårlig frem pga. liten skalering, kaotiske omgivelser eller andre grunner, kan det tegnes inn en avmerking som merkes med en unik bokstav (og eller tall hvis det blir veldig mange av disse) i tillegg til en oppskalert kopi av detaljen innenfor det avmerkede området der det passer seg. Denne detaljen skal merkes med samme bokstav som avmerkingen. Denne teknikken kan være hensiktsmessig dersom en del har kompleksitet inni som må beskrives, men som blir for kaotisk på hele delen. Stiplede linjer kan ofte bli veldig uoversiktlig.Andre måter å vise detaljer på kan være å gjøre et snitt. Da skal snittflaten skraveres med 45 graders linjer med passende avstand i mellom. På symmetriske deler kan en senterlinje tegnes inn som hjelpelinje. Senterlinjer skal tegner med lengre stipling enn vanlig stiplet linje (tenk _._._._). For å beskrive delens form på en opplysende men lite anvendelig måte kan delen tegnes i perspektiv eller isometrisk som en liten figur. Denne figuren er det ikke vanlig å sette mål på, men det kan benyttes og kan være nyttig for geometriske toleranser, overfalatetoleranser eller for å beskrive hva de ulike elementene/delene heter.
Generelt om målsetting
Målsetning kan gjøre på mange måter, og noen måter er mer fornuftige enn andre. Generelt gjelder det å målsette slik at alle aspekter og detaljer er fullstendig beskrevet, enten gjennom et direkte eller et indirekte mål, uten at det blir for kaotisk (dette kan være vanskelig i seg selv). For at ting skal være mer konsistent finnes det noen standarder for hvordan mål skal se ut.
- Prøv å benytte samme piltype på alle målepilene i en tegning (Det anbefales på det sterkeste å bruke spisse fylte piler)
- Mål skal stå oppå streken til pilen, helst midt mellom pilspissene
- Skriften skal alltid stå oppreist eller rotert men en vinkel inntil pi/2, bortsett fra punkt 8 og 9
- Prøv å benytte samme type mål og målkonvensjon over alt på tegningen
- Redundante mål skal skrives i parenteser og skal ikke toleransesettes
- Mål som ikke er relevante for funksjonalitet, men kun til opplysning kan merkes med NF
- Mål som er relevante for funksjonalitet kan merkes med F
- Mål på radier kan merkes med R <mål> og en pil som peker på radien med en vinkel. Her skal skriften stå oppå pilen og følge vinkelen til pilen
- Diametermål på sirkler, (utvendig og innvendig) skal merkes med Ø <mål> og kan enten merkes på lik linje som horisontale og vertikale mål, eller som i 8, men med en avkappet pil som peker inn i sirkelen fra andre siden i tillegg med en strek som går fra spiss til spiss
- På plassering av hull eller andre sirkler er det vanlig å tegne inn et rettvinklet kryss i midten av sirkelen og bruke dette som referansemål på plasseringen (ikke kanten av sirkelen)
- Uvesentlige detaljer eller mål kan droppes
- Toleranse skal stå etter eksakt referanse (selv om toleransen er dobbel minus eller dobbel pluss)
- Prøv å unngå at det kommer streker gjennom skrift eller at mål krysser andre mål. (den siste kan være umulig å unngå)