Kopi av https://www.ntnu.no/itk/om/historie/dro
En artig parentes i reguleringsteknikkens historie er forsøket på å lage norske ord for de mest brukte begrepene innen fagområdet. Den reguleringstekniske ordboka som ble forberedt til Servomøtet i 1957 ble slett ingen suksess, selv om den prosjektansvarlige Knut Børdalen la all sin sjel i arbeidet og tok oppgaven veldig seriøst.
Børdalen valgte å gå langt tilbake i våre språklige røtter – til gammelnorsk og oldgermansk - for å finne gode norske uttrykk for fagbegrepene. Begrepet som ble foreslått for reguleringsteknikk var røkseteknikk, enhet ble til brigdel, å justere ble å luve, tilbakekobling ble til atterstagge og respons ble til åsvar. Denne forklaringen burde gjøre det mulig å forstå følgende - i utgangspunktet komplett uforståelige - setning fra ordboka:
Staggestrau er en røksestrau hvor røksetilstanden søkes røkset ved hjelp av atterstagge.
Figur som forklarer bruk av den eksotiske fagterminologien:
Siv.ing. Knut Børdalen skriver i 1957:
Da jeg fikk i oppdrag å komme med et forslag til norsk terminologi, trodde jeg at dette skulle bli en relativt enkel oppgave. Det fantes jo både i U.S.A., England og Tyskland anbefalte normer, omfattende såvel betegnelser som definisjoner av de begrep som er egne for fagområdet. Jeg gikk ut fra at de fleste definisjoner kort og godt kunne oversettes.
Ved nærmere studium av de utenlandske forbilder viste det seg imidlertid at de forskjellige normer divergerte betydelig innbyrdes i sine definisjoner. I U.S.A. og England er i mange tilfelle ett og samme ord definert på flere forskjellige måter, idet begrepene er sett under for snever synsvinkel. Mest generende var dog den omstendighet at de fleste definisjoner ikke er presise og benytter seg av ord hvis betydning er utflytende. Noen av de grunnleggende begrep er ikke definert i det hele tatt.
De forslag til definisjoner som er tatt med i denne samling, er derfor ingen oversettelse av de utenlandske forbilder.
Utdrag fra ordboka:
- 1. Røkseteknikk (s., c.) eller røksidvis (s., n.) er måter å minske en tilstands (2. røksetilstandens, s., c.) avvik fra hvad som til en hver tid innen et visst tidsrum (5. røksebolken, s., c.) er fastlagt ved forhåndsønske (3. ønsket tilstand, s., c.), uten levende veseners bevisste mellomkomst.
- 1a. Røkseteknisk (adj.) eller røksidvisk (adj.) tilkjennegir at noe hører inn under ovenfor avgrensete fagområde.
- 1b. Røkse (v. trans) er å minske en tilstands avvik fra hvad som til enhver tid innen et visst tidsrum er fastlagt ved forhåndsønske, uten levende veseners bevisste mellomkomst.
- 1c. Røksestrau (s., c.) er håndgripelige innretninger som tilsammen, når ingen av dem er i ustand, uten annet hjelpeutstyr kan brukes til å røkse en tilstand, i tilfelle ved hjelp av utenfra tilført arbeid.
- 1d. Røksegjenstand (s., c.) er det system hvis tilstand røkses.
- 4. Røkseavviket (s., n.) er forskjellen mellem en røkset størrelses samsvarende røkseverd og ønskeverd.
- 12. Luve (v. trans.) er å gripe inn i noe som foregår (12 a. luvgjenstanden) slik at en størrelse som er med å kjennetegne dette (12b. luvet størrelse), eller flere slike størrelser umiddelbart endres som følge av inngrepet.
- 12c. Luvbar (adj.) angir når det brukes om en størrelse, at denne kan endres ved luving.
- 12k. En røkseluv er bare enhver luv som inngår i en røksestrau og som er med å luve røksetilstanden.
- 12m. En luvrøyyel (a., c.) er bare enhver brigdel hvis utbending er en bevegelse og beregnet på å utføre luvarbeid under overvindelse av en motkraft, såfremt brigdelen enten er en særmålsbrigdel eller en jokel.
- 13. Atterstagge (s., c.) er en slik virkning av et røkseavvik på en røkseluv av hvis luvtilstand den røksete størrelse avhenger, at luvtilstanden endres i den retning som måtte til for å minske avviket.
- 13b. Staggestrau (s., c.) er en røksestrau hvor røksetilstanden søkes røkset ved hjelp av atterstagge.
- 35. Gneffig (adj.) angir når det brukes om en stagg eller en staggestrau, at et røkseavvik på grunn av atterstaggen medfører et betydelig røkseavvik av motsatt fortegn.