I forbindelse med at folk på OV liker store teslacoiler og at Raoul i sin tid hadde tilgang til en viklemaskin da han skrev sin masteroppgave ble anledningen benyttet til å vikle opp en stor sekundærspole til en teslacoil som skulle tåle betydelig mer effekt enn den nåværende coilen. Denne spolen er i dokumentasjonen ofte referert til som "den store" og ligger i en lang eske innerst på hylla oppunder taket på Smia. Dette dokumentet skal brukes for å konkretisere de videre planene for coilen og veilede framtidige teslacoilere i hvordan gå fram for å fullføre coilen.
Dette er gjort
- Sekundærspolen er viklet. Ikke hele plastrøret som spolen er viklet rundt er dekket av viklinger, så dette må gjøres noe med. Dette består trolig av å kappe av delen som ikke er dekket av viklinger, men det bør undersøkes litt om dette er rett framgangsmåte (hør med noen panger, typ HT, Sig eller Øystein (Theta)). Alternativer kan feks være om den uviklede delen skal brukes til noe i forbindelse med å feste sekundærspolen i basen eller feste top-loaden til sekundærspolen, evt ettervikle resten av plastrøret, selv om dette intuitivt virker vanskelig/lite trolig.
- Sekundærspolen er dekket med epoksy. Dette er for å isolere mellom viklingene og mellom viklingene og omgivelsene. Da epoksyen ble lagt skjedde det noe rart (luftfuktighet, temperatur, something) så epoksyen ble full av det som kan være små luftbobler. Det er hintet til at spolen trolig fortsatt funker like fint, men dette bør slås fast på noe vis. Hør med noen, typ HT, Sig, Øystein (Theta), Snorre eller Raoul, om hvordan dette kan undersøkes.
- En av de elektriske rullestolene er delvis ombygd til å brukes som base til coilen. Denne står under bordet på Gamle OV. Tanken er at tesladriveren skal puttes inni denne basen for å minimere lengden på kabelen fra driveren til coilen, som per nå er årsaken til en av de største effekttapene/begrensningene i systemet. Hele riggen kommer også til å veie masse, så det kan være praktisk/kult at den kan kjøres rundt.
- Det er ytret planer om at primærspolen skal være flat (altså at alle viklingene ligger i samme horisontale plan med litt avstand mellom) og at top-loaden skal være en torus som på bildet under.
Dette må gjøres
- Det må planlegges hvordan primærspolen skal se ut og produseres (må designes i henhold til tuningparametere for at coilen skal bli et resonnant system?). Hva slags kobberrør skal brukes, hvor mange viklinger, hvor stor avstand mellom viklingene, etc.
- Basen til coilen må designes med tanke på hvordan primær- og sekundærspolen skal festes til basen og hvordan basen kobles til driveren. Og så må basen se rå ut:)
- Top-loaden må designes og planlegges hvordan den skal produseres (må designes i henhold til tuningparametere for at coilen skal bli et resonnant system?).
- Sekundærspolen må ferdigstilles, se under "Dette er gjort".
- Sekundærspolen må karakteriseres, altså måle dens resistans og induktans. Dette er en viktig del av det å finne tuningparametere for coilen.
- Et nytt kondensatorkort må produseres med kondensatorverdier ut i fra tuningparametere for coilen slik at driver+primærspole blir en LC-oscillator. Dette er den eneste endringen som skal være nødvendig å gjøre på driveren for å operere den nye coilen (right?).
- Mekke en sykt beefy driver som kan levere så mye effekt som coilen klarer å ta imot. Sikkert lurt å spare dette punktet til slutt da det sikkert er mye jobb og det ikke trengs en ny driver for å operere den nye coilen. Vurdere 3-fase:) Kan bruke den beefy greia som står over komp-pcen (denne er ikke sjekket om funker).